De stemmeløse: – En verden uten kjønnslemlestelse- gagner for alle! 

Har du noen gang opplevd å ta vann over hodet? Det opplevde jeg i fjor. Jeg ga ut en bok om en tematikk jeg ubeskrivelig misliker. Det er kjønnslemlestelse. Den får meg på naken, sårbar og liten. Noe jeg ikke er i det hele tatt, men samtidig er jeg overengasjert og drømmer om en verden uten kjønnslemlesting av jenter og kvinner. Boken jeg skrev om handler om kjønnslemlestelse som er forkortet (FGM). Den er en skadelig skikk som forårsaker kutting og fjerning av ytre kjønnsorganer av unødvendige grunner.
Da jeg begynte å jobbe med boken, trodde jeg den vil være peace of cake. Fordi tematikken var noe jeg kunne om både kulturelt og profesjonelt, men så oppdaget jeg ting jeg ikke visste fra før, noe som jeg har tatt for gitt, noe som fikk meg skikkelig til å forstå bedre grunnen vi fortsetter denne dødelige praksisen.
Jeg trodde kjønnslemlestelse var et religiøst forbud, men det var ikke. Jeg trodde kjønnslemlestelse ikke var tabu for somaliere, det tok jeg feil om. Sist, men ikke minst trodde jeg at holdningene skulle endre seg i takt med tiden, men slik er det ikke.
Jeg kom bak fasaden av 30 utrolige sjarmerende og ambisiøse kvinner som jeg har intervjuet for boken. Disse kvinnene bor i Nordiske landene og har bodd her alt mellom fem til 20 år. Alle var omskjært da de kom. Utdanningsnivået blant dem var varierende, men de var ambisiøse, hadde drømmer å hige seg etter. De har historier å fortelle.

Jeg ønsket å intervjue de for å vite hva kvinner i diaspora mener om denne praksisen. Tross alt, vi er langt vekk fra stedet som praksisen praktiseres og hvor forventningene er sterke til å gjøre. Hvordan er vår holdning til praksisen og kunnskapen når vi bor i et fredelig land hvor handlingen er straffbar, hvor begge kjønnene er likestilt og likeverdige og hvor vi har et forvaltningssystem som vi skal tillitt til og skal beskytte oss.
Det jeg lærte var at det ikke er bare botid alene som er endringsfaktor for å holde endret seg. Det er summen av økonomisk selvstendighet, følelsen av tilhørighet og verdsettelse bidrar muligheten til å opparbeide seg gode holdninger og verdier. Botid alene uten disse faktorene har liten effekt. Denne bekreftelsen fikk jeg fra kvinnen jeg har intervjuet.
Kvinnene med laveste botid, men som var økonomisk selvstendige var totalt imot praksisen, mens kvinnene med lengre botid enn fem års, men ikke var økonomisk selvstendige var for praksisen. De mente at skikken var bra for jentene. Den har beskyttelsesevne som demper jenters seksualitet. Men andre ord, tjenere kjønnslemlestelse var basert på, undertrykkelse og kontroll er sterke levende i diaspora samfunnet.
Jeg tror manglende kunnskap, informasjon tilrettelegging og manglende individuell basert integreringstiltak og manglende sosial samhandling gjennom arbeidslivet sommer av dette er årsaken at patriarkalsk tjenere er sterke levende i et demokratisk og likestilt samfunn som Norge.
Så mye informasjon tilrettelegging og kunnskap kan vi bidra med så lenge tilgangen til arbeidslinja ikke er likt for alle, og stor majoritet spesielt kvinner som er tradisjonelle bærere er fraværende i arbeidslivet og er segregert vil disse grunnene bunne patriarkalsk verdier vil være praktiserende men under radaren. Arbeid er viktig ikke bare mot økonomisk selvstendighet, men den har andre verdier som anerkjennelse, tillitt og tygget. Disse tjenere må flere få for å avlive patriarkalsk verdier som skiller mellom kjønnene.

Religionen og kjønnslemlestelse,

Religion spiller en viktig rolle for avskaffelsen av denne skikken. Før jeg begynte å skrive boken trodde jeg at kjønnslemlestelse var Haram, men overaskende nok var det ikke. Jeg har forundret meg hvorfor ingen religiøse ledere kommer fram og fordømmer praksisen når det ikke står i koranen. Årsaken er at den religiøse retningen somaliere følger altså Shaafici tillater praksisen og kalles den for sunna. De mindre påvirkningsfulle religiøse lederne som har kommet frem og forbudt praksisen, de har blitt svartmalt, ekskludert og diskriminert fra miljøet. Slik belastning og vanære var det ikke som utsatte seg og derfor slet jeg å få til felles uttalelse fra dem, men jeg fikk støtte under bordet, noe som ikke gir noe særlig betydning. Det de alle er eneste om er at de forbyr den farlige typen Fir`ooni men de gir tillatelse til den andre typen Sunni hvor de mener at de som vil kan utføre det og de som ikke vil, ikke trenger å gjøre. Derfor var det veldig vanskelig å få religiøse ledere å komme frem med felles uttalelse som forbyr denne praksisen.
En ting er sikkert, denne praksisen kan ikke fortsette. Og denne praksisen har transnasjonale påvirkninger som gir dårlig uttelling for kvinners integrering i Norge. Vi kan ikke vitne flere jenter og kvinner som dør av dette.
Gjennom bistand har norske myndighet og posisjon til å kunne påvirke viktig praksis både på politisk og administrativt nivå. Spørsmålet om norske myndigheter er klar over denne muligheten?