Karaama-Voice is a knowledge-based platform based in Oslo, Norway


Den uforglemmelige reisen til Moqdisho

For noen uker siden fikk jeg muligheten til å reise tilbake til mitt fødested Moqdisho i Somalia,
for å være med lanseringen av den somaliske konstitusjonen som har vært gjennom en gjennomgangsprosess. Siden fra forrige regjering har konstitusjonen under arbeid for å ferdigstille. Norsk myndighet var blant landene som har bidratt mye for dette arbeidet.
Moqdisho, dette stedet har jeg ikke vært siden borgerkrigen brøt ut i 1991, og trodde heller ikke at jeg skulle dit i nærmere fremtid. Men når man får en slik ærefull invitasjon fra Konstitusjonsdepartementet, og din kunnskap etterspørres, så er det bare begynne å pakke.   
Jeg hadde fire dager til disposisjon hvor jeg skulle være med lanseringen samtidig oppleve byen jeg har borte fra i nesten 30 år. Jeg skrev en prioriteringsliste i tilfelle jeg begynner å glemme ting. Øverst på listen sto det besøk MADIINO og nabolaget. Det var bydelen, huset vi vokste opp lå. Etter det jeg har sett, angrer jeg har tatt dette besøket til Madiino. Drømmebildet jeg hadde i hodet, er borte nå. Alt var ugjenkjennelig. Huset vårt var totalt ruinert. Et ødelagt rom var det som var igjen og der bodde flyktninger fra Zanzibar. Ingenting var gjenkjennelig. Alt var borte. Måtte spørre folk flere ganger om vi var på riktig sted og det var vi. Angrer at jeg har besøkt, det ødelegger.
Før reisen leste jeg konstitusjonen og studerte godt de kapitlene som angikk min ekspertise nemlig familie lov, vold, utdannelse, jobb, barneoppdragelse og vold mot kvinner. For å kunne forstå denne konstitusjonen, leste jeg også den tidligere konstitusjonen i 1972. Den var både lesbar og lett å forstå.
Det jeg savnet fra den nye konstitusjonen var kvinneperspektivet. Den handlet mye om struktur og grunnmuren bygging noe som var nødvendig med tanke på kriget og offentlig statlig brudd landet har vært gjennom. Men likevel utgjør kvinnene halvparten av befolkningen og hvordan kan halvparten av befolkningens ressurs og behov spille bort?

Somaliske kvinners selvstendighet var ikke noe ukjent i både afrikanske og muslimske landene. Somalia var det første landet i Afrikansk kontinentet som har implementert likestilling i grunnloven. Takket være Siyad Barres regime som har innført en del sosiale reformer som styrket kvinnens deltakelse i samfunnet samtidig fjernet en del kulturelle restriksjoner som f.eks. avvikling av klansystemet. Men når krig og konflikt oppstår så er det ofte kvinnene det rammer hardest direkte og indirekte. Ukultur kommer til livet. Resultatet ble at somaliske kvinners selvautonomi ble eiendom for noen. Hun må kjønnslemlestes for å tilfredsstille seksualt for noen. 

Hun må ikke utdanne seg fordi hun kvinne men hun må jobbe i hjel for å tjene familier livsopphold, mens faren sitter i kaféen og tom prater om politikk eller gifter seg med kone nummer nr to eller tre for hennes penger. Hun blir voldtatt og tvinges til å gifte seg med voldtekten eller legges skjul på handlingen fordi den krenker familiens ære. Eller når hun konkurrer med stillingssøknad med en mann og mista mulighet bare fordi hun er kvinne, men i stedet ble det tilbød henne om å yte seksual tjeneste mot jobb. Hvem beskytter henne fra grotesk kvinnediskriminering? Hvor er hennes rettigheter? Hvordan kan vi beskytte far ukulturen? Hvem beskytter henne fra grotesk kvinnediskriminering? Hvor er hennes rettigheter? Hvordan kan vi beskytte far ukulturen? Hvem beskytter henne fra grotesk kvinnediskriminering? Hvor er hennes rettigheter? Hvordan kan vi beskytte far ukulturen?
Alt dette og mer savnet jeg fra denne konstitusjonen. En ting er klart, vi er avhengig av hverandre og vi påvirker hverandre mentalt. Når vi ser kvinner i Somalia som tør og bryter kulturelle barrierer og glasstaket blir vi motiverte kvinner i diaspora og vi yter mer i de vertslandene vi befinner oss. vi må eie vår kamp og vi må bekjempe våre rettigheter. Dermed har jeg valgt å delta til debatt selve konministeren til Oslo sammen med Somalias EUs ambassadør og valgkomite lederen for 2020. Debatten er åpen for alle og det blir mandag 11. desember, klokka 18.00 på Litteraturhuset.